Økologisk drift, arbeidsplass på gården til begge, voksent brukerpar, ku og kalv sammen og bygge etter ressursgrunnlag var viktige elementer i søknaden til Innovasjon Norge.
For to år siden leverte Karianne Telneset inn sin «oppsigelse» fra videre jobb i det gamle båsfjøset til mannen Bjørgulf da de satt ved kjøkkenbordet. Han forsto raskt at det valget de hadde tatt for 5–6 år siden om å fortsette mjølkeproduksjon i det relativt godt vedlikeholdte båsfjøset ikke var bærekraftig for de neste 15 årene.
Les hele reportasjen i Buskap 8 i 2022 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
